Vant første runde mot Meta

– Dette er en viktig seier for norsk journalistikk. Kjennelsen fra Oslo tingrett er svært tydelig, sier konserndirektør for stabsfunksjoner i Amedia, Petter Høiseth.

Onsdag 28. oktober fikk Amedia og resten av den norske mediebransjen medhold i kravet om en midlertidig forføyning mot Meta.

Dermed forbys teknologiselskapet å innføre nye brukervilkår som ville gitt Meta omfattende rettigheter til å hente artikler, bilder og videoer fra medienes nettsider, også innhold bak betalingsmur.

Bak søksmålet står 180 mediehus, kringkastere og aviser, blant dem Amedia, NRK, TV 2, Schibsted, Polaris, Aller, DN, Mentor Medier, NTB og Hordaland Folkeblad.

Retten er tydelig

Oslo tingrett mener det er sannsynliggjort at Meta misbruker sin dominerende markedsstilling ved å påtvinge mediehusene urimelige avtalevilkår.

Retten slår også fast at mediehusene risikerer å miste kontrollen over sin egen journalistikk, og at skadene ikke fullt ut kan repareres i etterkant.

– Retten slår fast at Meta har en dominerende posisjon i markedet, og at selskapet ikke uten videre kan bruke denne makten til å tvinge gjennom nye vilkår. Det er helt i tråd med argumentene vi har fremmet, sier Høiseth.

Tingretten hastebehandlet saken basert på skriftlig dokumentasjon, uten at Meta fikk uttale seg først. 

– Meta hadde satt en svært kort frist. Retten har nå slått fast at det var nødvendig å gripe inn raskt for å hindre at mediehusene ble påført skade, sier Høiseth.

– Vi kan ikke akseptere at Meta dikterer vilkårene for publikums tilgang. Frykten er at selskapet bruker denne makten til å sikre seg rettigheter til journalistikken. Resultatet blir at Meta bruker mediehusenes investeringer til å bygge KI-tjenester som konkurrerer direkte med dem. Dette er både uakseptabelt og konkurransevridende, sier Lene Eltvik Vindfeld, styreleder i Mediebedriftenes Landsforening (MBL).

Kan kreve ny behandling

Forbudet gjelder inntil lovligheten av vilkårene er rettskraftig avgjort. Meta er også dømt til å betale nær 1,3 millioner kroner i sakskostnader.

Kjennelsen er midlertidig, og Meta kan kreve en ny behandling der begge parter får legge fram sine argumenter.

– Vi er forberedt på at Meta vil kreve å bli hørt, og det er en naturlig del av prosessen. Vår sak er godt begrunnet, og vi møter gjerne Meta i retten, sier konserndirektør Petter Høiseth.

Amedia og resten av mediebransjen står fast ved at Meta må respektere medienes rett til å bestemme over sitt eget innhold. Skal journalistikken brukes til å utvikle nye tjenester, må det skje gjennom frivillige avtaler.

– Vi ønsker ikke å hindre teknologisk utvikling. Men Meta kan ikke forsyne seg av journalistikk andre har betalt for å produsere, uten å spørre om lov. Det handler om å sikre grunnlaget for fri og uavhengig journalistikk, sier Høiseth.