I løpet av tre måneder har over 53.000 unge mellom 15 og 20 år registrert seg for gratis digital tilgang til Amedias aviser og partneraviser. Tallet tilsvarer mer enn 2.100 skoleklasser. 

- Det er gledelig at stadig flere unge logger seg på avisene våre,  men det viktigste for oss er bruken. Ferske tall viser at ni av ti  har tatt i bruk avistilgangen. Det forteller oss at unge ønsker å følge det som skjer der de bor når de får muligheten. Samtidig gir dette avisene våre en unik mulighet til å bygge en sterkere relasjon og bidra til en sunnere mediediett for en ny generasjon, sier Marte Ingul, konserndirektør for samfunn og kommunikasjon i Amedia.  

Hun understreker at den sterke utviklingen først og fremst skyldes den daglige innsatsen i alle Amedias aviser og partneraviser.

Nyheter som treffer unge
– Nå som stadig flere unge bruker tilgangen til avisene våre, får vi et langt bedre innblikk i hva de faktisk interesserer seg for. Klassiske nyheter om hendelser fra eget lokalmiljø engasjerer aller mest. Særlig krim, ulykker og sport slår an hos de unge, sier Ingul.

– Det er nettopp den nære og samfunnsviktige journalistikken redaksjonene våre leverer hver dag som har størst gjennomslag. Det er godt nytt for hele mediebransjen, fordi det er lokalavisens unike konkurransefortrinn – noe globale sosiale medier aldri kan erstatte, sier hun.

Ingul trekker også frem den jevne kjønnsfordelingen og viser til at hele 50 prosent av de registrerte brukerne er unge menn..

– Foreløpig er halvparten av de mer enn 53.000 registrerte unge gutter. Det er et spesielt godt signal for hele bransjen, siden vi vet at denne gruppen tradisjonelt er vanskeligere å nå for redaktørstyrte medier, påpeker Marte Ingul. 

Avisenes fortjeneste
Bergensavisen er den av Amedias lokalaviser som har fått flest registrerte brukere, og som også har flest lesere som har registrert seg som brukere i andre Amedia-aviser.

– Dagens unge er fremtidens avislesere, men bare hvis vi klarer å nå dem. Det betyr at vi hver eneste dag må sørge for å være en relevant destinasjon for unge folk og vennene deres. Konkret handler det om hvordan vi formidler innhold og hvilke tema vi prioriterer, men også hvilket språk og visuelle virkemidler vi bruker, sier ansvarlig redaktør i Bergensavisen, Guro Valland.

Etter Nettavisen kommer BA best ut blant avisene som blir lest på tvers i nettverket, og BA har over 1.000 flere lesere enn registrerte brukere. 

– Dette er vi stolte over, fordi det forteller oss at mange unge folk allerede hadde et forhold til BA. Den innsikten hadde vi ikke før! Selv om vi har jobbet aktivt med markedsføring av tilgangen, både i våre egne kanaler og ved skolebesøk, ser vi at de vil lese om det vi allerede lager av journalistikk, stort og smått. Hendelser og krim er de nysgjerrige på, men også den store maktkåringen traff overraskende godt. Jeg er glad for at unge folk i Bergen bruker BA i sitt daglige nyhetskonsum, og ikke bare via sosiale medier, sier Guro Valland

Kronstadposten, som er lokalavisen i Alta, er langt mindre  enn Bergensavisen. Avisen har høyest andel unge brukere i forhold til sin digitale  abonnementsbase. 18 prosent av leserne på den digitale avisen tilhører denne målgruppen. . 

– Vi i Kronstadposten har satt ekstra fokus på saker som treffer unge lesere. Vi har en relativt ung stab, som gjør at vi lettere forstår hva den unge målgruppen er opptatt av. Samtidig er vi heldige som bor i en by med mange unge mennesker. Vi følger grasrota tett og vi er der ting skjer. Sammen med innhold fra næringslivet har dette vært viktig for å vinne tilliten til de yngre, sier Tom Erik Nilsen, ansvarlig redaktør i Kronstadposten. 

Momsfritak er avgjørende
Ingul peker på at det nye Stortinget er tidenes yngste, som gir håp om økt forståelse for hvordan teknologiskift og den globale kampen om oppmerksomhet utfordrer tillitssamfunnet.

– Skal norske medier nå unge, må rammevilkårene følge dagens medievaner, ikke gårsdagens. Norske medier har allerede et stort handikap i møte med teknologigiganter, og dagens momsregler gjør det enda vanskeligere å konkurrere. Momsreglene forsterker forskjellene, de jevner dem ikke ut. Derfor er et plattformnøytralt momsfritak nødvendig. Dette handler først og fremst om demokratiets behov for å holde unge borgere som holder seg informert og engasjert.

Hun viser til at sosiale medier i snart 20 år har flyttet nordmenns mediebruk og offentlighet. 

- Facebook ble lansert i 2004, og paradoksalt nok diskuteres det fortsatt om journalistikk på video og lyd skal ha samme momsregler som tekst og foto. Dette politiske etterslepet hemmer nødvendige investeringer i formatene unge voksne etterspør. Når momsreglene bremser innovasjon og gjør det vanskeligere for norske medier å møte yngre generasjoners forventninger, svekkes både bransjen og demokratiet. Det må løses nå, sier Ingul.

Initiativet ble lansert i juni med støtte fra Amediastiftelsen. Tilgangen varer i første omgang til juli 2026, men ambisjonen er å gjøre ordningen permanent.