Over 70.000 unge med gratis digital tilgang

Tallene viser at unge i stor grad bruker avisene for å holde seg orientert om det som skjer i samfunnet og i egne lokalmiljøer. Hendelsesnyheter, særlig knyttet til lokale og nasjonale begivenheter, engasjerer mest. 

– Dette er avisenes fortjeneste. Når det skjer viktige nasjonale og lokale hendelser, oppsøker også unge lokal og nasjonal journalistikk, forutsatt at den er synlig, relevant og lett tilgjengelig. Seks måneder inn ser vi tydelig at interessen for redaktørstyrte nyheter er til stede, og det er spesielt gledelig i et valgår, sier Marte Ingul, konserndirektør for samfunn og kommunikasjon. 

Bergensavisen med flest registrerte

Blant Amedias aviser har Bergensavisen flest unge brukere som har tatt i bruk tilbudet.

– Vi bikker snart 4500 registreringer. Det forteller meg at mange unge allerede har et forhold til BA som byens lokalavis, og det er svært gledelig. Vi jobber hele tiden for å være relevante for alle målgrupper, inkludert de unge, og disse tallene er en bekreftelse på at leserne våre også er unge folk, sier ansvarlig redaktør Guro Valland.  

Erfaringene fra Bergensavisen utfordrer behovet for å lage egne nyhetsunivers for unge, mener hun. 

– Selv om vi er mange som lurer på hvilke formater som skal prege nyhetsformidlingen i årene fremover, handler ikke dette nødvendigvis om å gjøre fundamentale endringer med  journalistikken, men om å gjøre den tilgjengelig. God journalistikk treffer også unge når de faktisk møter den, både på BA.no og i våre sosiale kanaler, sier Valland. 

Hendelser og lokal relevans driver bruk

Erfaringene seks måneder etter lansering viser tydelige bruksmønstre: 

• Unge bruker avisene mest når det skjer viktige hendelser lokalt
• Klassiske nyheter som krim, ulykker, politikk, økonomi og sport leses mest
• Hendelsesnyheter og løpende dekning skaper tydelige brukstopper
• Unge leser først og fremst for å bli informert, og bruken øker med alderen. 
• Video og bilder brukes mer enn hos eldre lesere, men journalistikken er det bærende 

– De tre dagene med høyest bruk sammenfaller med valgdagen i september, ekstremværet «Amy» i oktober og offentliggjøringen av skattelistene i desember. Det bekrefter at unge ikke er en grunnleggende annerledes lesergruppe, men oppfører seg som andre avisbrukere når terskelen inn senkes, sier Ingul. 

Ordningen gir unge mellom 15 og 20 år tilgang til Amedias over 120 lokale, regionale og nasjonale aviser. Tallene viser at unge i stor grad bruker avisene for å holde seg orientert om det som skjer i samfunnet og i lokalmiljøet der de bor.

Momsfritaket er avgjørende

Ingul peker på at erfaringene fra de første seks månedene med UNG 15–20 synliggjør et mediepolitisk paradoks: Unge bruker redaktørstyrte medier når journalistikken er relevant og tilgjengelig, men dagens rammevilkår er ikke tilpasset de digitale formatene de foretrekker. 

– Når den offentlige samtalen i hovedsak er digital, må også de mediepolitiske virkemidlene være det. Skal vi lykkes med å bygge varige medievaner blant unge, kan ikke rammevilkårene trekke i motsatt retning av bruk og samfunnsutvikling, sier Ingul. 

Hun viser til at regjeringens arbeid med de nye fireårige styringssignalene i 2026, sammen med årets budsjettbehandling, har skapt et tydelig politisk handlingsrom. 

– Vi er glade for at et teknisk flertall på tvers av blokkene i budsjettbehandlingen senest nå i desember har pekt på behovet for et reelt, plattformnøytralt momsfritak for private medier. Det gir et tydelig mandat inn i arbeidet med styringssignalene for 2026, sier Ingul. 

Hun understreker at momsfritaket ikke er en særordning for bransjen, men et av statens viktigste virkemidler for å sikre et reelt mangfold av redaktørstyrte medier og oppfylle Grunnloven § 100, med bred politisk forankring helt tilbake til 1935. 

Hun understreker at momsfritaket ikke er en særordning for bransjen, men et av statens viktigste virkemidler for å sikre et reelt mangfold av redaktørstyrte medier og oppfylle Grunnloven § 100, med bred politisk oppslutning helt siden dagspressen ble fritatt for omsetningsavgift i 1935. 

– Et reelt plattformnøytralt momsfritak må være en sentral del av styringssignalene i 2026. Uten handling løper politikerne en samfunnsrisiko, og medienes mulighet til å investere i journalistikk, også i lyd og video, svekkes, sier Ingul. 

Hun minner om at Medietilsynet tidligere har slått fast at dagens momsregler utgjør en samfunnsrisiko, og avslutter: 

– Nå har regjeringen og Stortinget mulighet til å styrke den demokratiske infrastrukturen slik at mediene kan levere på generasjonskontrakten. Det krever rammevilkår som møter unges bruk og fremtidens digitale offentlighet.