Går til retten for å stoppe Meta

– Vi kan ikke akseptere at Meta skal kunne bruke journalistikken vår til å bygge tjenester som direkte truer eksistensgrunnlaget. Små og store redaksjoner over hele landet bruker store ressurser for å skape unikt innhold, og det er ikke «up for grabs», sier Guro Valland, ansvarlig redaktør i Amedia-avisen Bergensavisen.

Amedia har sammen med MBL, NRK, TV 2, Schibsted, Polaris, Aller, DN, Mentor Medier, NTB og Hordaland Folkeblad bedt Oslo tingrett gripe inn.
- Både de kommersielle mediene og NRK står sammen, og vi blir trolig de første i verden til å kreve en såkalt midlertidig forføyning overfor Meta i denne saken, sier konserndirektør Petter Høiseth i Amedia. Det betyr at retten blir bedt om å stoppe innføringen av Metas nye brukervilkår fram til det er rettslig avklart om de er lovlige.

Frykter omfattende tilgang

De nye vilkårene gjelder alle virksomheter med bedriftskonto på Facebook eller Instagram. Mediebransjen frykter at Meta gjennom vilkårene sikrer seg rettigheter til å hente artikler, bilder og videoer fra medienes nettsider, også innhold bak betalingsmur.

Alternativet for virksomhetene er i ytterste konsekvens å forlate plattformene.

– Alle i mediebransjen vet hvor mye jobb som er blitt lagt ned for å skape interesse og betalingsvilje for journalistikk, også via kanaler på sosiale medier som Instagram og Facebook. At innholdet vårt risikerer å bli fritt vilt på denne måten, er en svært krevende situasjon,, sier Valland. 

På Amedias årlige ledersamling før helgen var det flere redaktører som reagerte kraftig på Metas nye brukervilkår. Blant dem var Mads Yngve Storvik i Romerikes Blad, Helge Nitteberg i Nordlys og Alexandra Beverfjord i Nettavisen.

Sammen med Guro Valland mener de at teknologigiganten ikke kan bruke sin markedsmakt til å sikre seg rettigheter til journalistikk som norske mediehus har investert betydelige ressurser i å produsere.

– Vi bruker store ressurser på å lage journalistikk som folk kan stole på. Hvis teknologigigantene kan hente ut verdiene og bruke dem til å konkurrere med oss, svekkes grunnlaget for uavhengig journalistikk. Det vil til slutt ramme leserne, sier Valland.

Stiller tre krav til Meta

Den norske mediebransjen stiller nå tre konkrete krav til Meta.

For det første må selskapet skriftlig forplikte seg til å respektere medienes reservasjoner mot at innhold hentes fra nettsidene deres, blant annet gjennom den tekniske løsningen robots.txt.

For det andre må bruk av journalistikk til KI-trening og nye KI-tjenester kreve egne, frivillige avtaler med hvert enkelt mediehus, der betaling er en naturlig del av forhandlingene.

For det tredje må Meta garantere at mediehus som sier nei, ikke straffes med dårligere synlighet, mindre trafikk eller utestengelse fra Facebook og Instagram.

– Dette er egentlig ganske enkelt. Vil Meta bruke journalistikken vår, må de spørre om lov og inngå avtaler. Og de må respektere et nei, sier Valland.

Gjelder også andre bedrifter

Metas nye vilkår rammer ikke bare mediebransjen. De gjelder alle virksomheter med bedriftskonto på Facebook eller Instagram, fra store konsern til lokalaviser og små butikker.

Meta har utsatt innføringen av vilkårene fra 30. oktober til 20. november. Men utsettelsen løser ikke problemet. Meta har heller ikke gitt de bindende garantiene som norsk mediebransje krever.

– Vi trenger ikke flere løfter fra Meta. Vi trenger tydelige, bindende avtaler som sikrer at vi selv bestemmer over journalistikken vår, sier Valland.