En krevende dobbeltrolle


Rådmann Hege Sørlie i Namsos fikk mange overraskelser i fanget etter hvert som omfanget i skandalen rundt Rock City ble rullet opp. Og daglig leder Åsmund Prytz har en tøff jobb med å rydde opp.

Lokale medier lever i tett fellesskap med sine lesere og brukere, som talerør når nærsamfunn og regioner føler seg truet, som vaktbikkjer når enkeltmennesker og svake grupper utsettes for overgrep eller opplever vrangsiden hos offentlige myndigheter.

Dobbeltrollen som vaktbikkje og talerør er krevende.  Den handler om å løfte fram kritikkverdige forhold fra lukkede rom, skape offentlig debatt om forsømmelser og prioriteringer, og stimulere folkelig engasjement.  Samtidig må lokale medier synliggjøre lokalsamfunnets kvaliteter, være opptatt av å finne gode løsninger og bidra til å skape optimisme og framtidstro.  Lokale medier er samfunnets fremste forsvarere av Distrikts-Norges interesser.

De lokale vaktbikkjene både biter og skremmer når det er på sin plass

Vær Varsom-plakaten er tydelig på hva som er medienes viktigste oppdrag: Retten til å informere om det som skjer, på et fritt og uavhengig grunnlag, og avdekke kritikkverdige forhold.  Men overlever den kritiske samfunnsjournalistikken de nye utfordringer de redigerte mediene i dag står overfor?  Dyptgripende strukturelle endringer i hele mediemarkedet skjerper kravene til redaksjonell effektivisering, journalistisk levering til flere kanaler, brukerinvolvering og nyskaping.  Bransjen er inne i et digitalt hamskifte der stadig mer av nyhetsformidlingen går på nett og mobil, og stadig mindre på papir. Makter Amedias lokale medier fortsatt å dyrke sin rolle som vaktbikkje?

Nyhetsbildet fra 2013, slik det framstår i redaksjonell rapportering fra våre aviser, viser at de lokale vaktbikkjene ikke logrer for makta, men både biter og skremmer når det er på sin plass. Det kan handle om en familie som urettmessig blir truet av barnevernet, en sterk menneskelig sak Aura Avis har løftet fram og gjort til rikssak. Eller om en mor som sliter tungt med en 18 år gammel syk og rusavhengig sønn, som møter veggen hos NAV, men når til slutt fram, takket være Firda.

Amedias redaksjoner har mange «brennende hjerter» for mennesker og lokalsamfunn

Da Kongsberg kommune ville legge ned et vel fungerende spesialungdomsskoletilbud ved Villa Ro, tok Laagendalsposten journalistisk grep, synliggjorde konsekvensene og de sterke folkelige reaksjoner. Prosessen endte med at vedtaket ble omgjort.  Namdalsavisens avsløringer av manglende politisk og økonomisk styring rundt storsatsingen Rock City i Namsos, endte med at både kultursjef og rådmann måtte gå fra sine stillinger.  Moss Avis sin grundige og kritiske artikkelserie rundt ulike sider av det interkommunale selskapet Movars virksomhet, medvirket til at en direktør og to styreledere gikk av.  Vi kunne laget en lang liste med eksempler på at vaktbikkjene fortsatt er livskraftige, men stopper her. 

Et tilbakeblikk på 2013 forteller om at Amedias redaksjoner landet rundt har mange «brennende hjerter» for mennesker og lokalsamfunn, som har synliggjort at mange asylsøkere lever under uverdige forhold, grove tilfeller av vold og seksuelle overgrep mot barn, bitre stridigheter rundt sykehusstruktur, korrupsjon i det politiske liv, framtredende rikspolitikere med tvilsomme dobbeltroller, miljøforgiftning på en badestrand, og en ransbølge som rammet Oslo.  Svært ofte griper riksmediene lokalmedienes avsløringer og bringer dem inn i det nasjonale rom.  “Førstelinje-gravingen” til typiske rikssaker skjer svært ofte lokalt.

Journalistikken må utvikles til å møte nye leser- og brukerbehov

Medienes rolle som lokalsamfunnets vaktbikkje, utfordres. Samfunnet blir stadig mer komplisert og uoversiktlig. Flommen av uautorisert informasjon på ulike kanaler, spesielt på internett og sosiale medier, er eksplosiv. Kommersielle krefter forsøker å viske ut grensene mellom reklame og journalistikk. Pressgrupper – ideelle så vel som kommersielle – blir stadig mer profesjonelle og manipulerende.  Kildenes makt er styrket, og svake journalistiske miljøer kan lett la seg styre.  Samtidig blir leserne mer kunnskapsrike, og kritiske. Det stilles stadig større krav til det det redaksjonelle innhold, til relevans og etterrettelighet. Journalistikken må utvikles til å møte nye leser- og brukerbehov, til å gi dypere innblikk, bakgrunn og sammenheng i nyhetsbildet.

Lokale medier har enorm gjennomslagskraft når de fronter svake gruppers interesser og synliggjør urettferdighet og maktmisbruk.  Det finnes haugevis av andre gode eksempler fra 2013, som viser at våre redaksjonelle miljøer brenner for rollen som vaktbikkje, samfunnsoppdraget, gjennom en journalistikk som er uavhengig og saklig, engasjerende og inkluderende.  Her ligger kjernen i lokalmedienes oppdrag.

Samtidig; journalistikken er ikke verdinøytral. Samfunnsoppdraget forutsetter en sterk synliggjøring av mediets publisistiske ståsted, redaktørenes holdninger, tradisjonene og idéene.  Og ikke minst viktig: Vi har en jobb å gjøre for vitalisering av folkestyret, i å skape bevisste og aktive samfunnsborgere, og livskraftige lokalsamfunn. Redaktørjobber blir i denne sammenheng mer krevende, men også viktigere, mer spennende og utfordrende.